Takk for oss
Bare sånn før du leser videre - Trykk her hvis du har Spotify. Har du ikke Spotify får du, beklagelig vis, gå for trance-versjonen. Stemningen blir ikke den samme, men det føles likevel som om det er i Dagbokas ånd.

Klar? Dette er verdens siste Dagbok. Dagboka de la muerte, om du vil. Du har kommet til slutten. Hva har det blitt, seks år med daglige skriblerier om Odd og annet? Seks år med en time eller to frivillig arbeid hver eneste ukedag, hele året. I Odds tjeneste. Men som med ditt første samleie går tiden så altfor, altfor fort, og plutselig er det over. Hvis ditt første samleie var i Odds tjeneste fortjener du forresten en medalje.

Men når man tenker seg om så er seks år ganske lang tid. Det er det samme som barneskolen i gamledager det. Det er helt fra I, S, O, L, A og alle de andre bokstavene i alfabetet og opp til nesten brøkregning. En sånn utvikling kan man kanskje ikke si at Dagboka har hatt, men litt har da skjedd oppigjennommellom. Og dersom vi begynner å betrakte Dagboka som den hunden vi virkelig er, så blir jo alderen merkbar. 42 hundeår – Det er mye, så mye at dette kanskje kan skrives på kontoen for midtlivskrise?

Men ikke forvent å se oss durende rundt på en Harley med en ung, ny blondine hengende bak, vår kvinne er satt i stein og vår kvinne byttes ikke ut med noen fordi de i perioder kan ha et bittelitt mer tiltalende ytre. Det er kvinnen med mannsnavnet som gjelder og det er dit vi drar for glede, sorg og masse kjærlighet.

Se det, der fikk vi sammenlignet Odd med en dame før vi la opp også. Da er avkrysningsboka for vittige poenger så godt som helt utfylt. Men tilbake til virkeligheten:

Seks år gjør noe med folk, også oss. Vi blir voksne vi også serri. Og når man blir eldre får man andre, nye forpliktelser. Slik er det nå en gang med oss alle. Livet går videre.

Men det har vært moro, dette her. Tidvis forbanna moro, faktisk. Det har blåst litt, det har vært dørgende stille. Vi har hatt oppturer i semifinaleform, strålende kamper og glitrende tabellplasseringer, men også en relativt lang og vond nedtur som umiddelbart ble snudd til suksess.  Det var nesten det morsomste.

Så la oss ta en bitteliten oppsummering. Det startet med dette. Noe helt nytt på oddrane.no og allerede i den første boka dro vi opp en kort pekefinger til kommentarfeltet. Den fingeren skulle bli mer eller mindre hyppig brukt opp gjennom, men sånn i det store og hele har det vært mer underholdende enn hoderystende.

Dagbokredaksjonen hadde forresten helt fra starten en svært intern konkurranse om hvilken skribent som fikk dratt inn fleste kommentarer på en bok. Vi husker ikke hvem som vant til slutt, men vi gjetter på at det var gøy.

Etter et snaut år i stolen så fant noen på den sjeniale idéen om at vi skulle bruke desember til å puste ut og heller lage en kalender. De smarte som fant på det hadde ikke skjønt at det med å puste ut var å ta en pause – ikke småstress fram til desember i tillegg til de daglige bøkene. Men uansett så ble Oddvendt født. Og nei, det heter ikke Oddvent, selv om det heter Advent – Det er Oddvendt siden det er vendt mot Odd. Tok du den?

Det ble nestennedrykk og 10-1. Det ble skikkelignedrykk og det ble opprykk. Nuvel, dager kom og gikk. Spillere og andre ble hilset velkommen og det ble vinket farvelogadjøssmeddeg og så ble det sagt velkommentilbakebradutoktilvettet noen ganger også. Det har vært noen kontroverser, det har vært blomster fra årsmøtet i Odds ballklubb (som vi satte mer pris på enn dere kan forestille dere) og det har vært mye frøktelig mye gøy. Tida har gått og Dagboka har bestått tilsynelatende fast.

Men nå må dere klare dere selv. Dagboka var i sin fødsel en grunntanke om å skape litt mer liv på oddrane.no, med en snev av voksenopplæring og et og annet kurs i god kutyme, og vi slipper dere nå ut i verden på egenhånd med god samvittighet. Supporterklubben vokser, budsjetter er sobre, stadion er et smykke for Skien og spillerne er en mer spennende gruppe enn på lenge. Det er bare to dager til sesongen 2011 sparker i gang, og vi gleder oss. Dagboka er stolte av Odd, og alle rundt.

Vi forlater dere med tungt hjerte, men trygge på at fremtiden fortsatt har mye moro i vente for oss alle sammen.

Vi sees på kamp.

Stay classy, kjære leser. Du har vært nydelig, og det har vært en ære. Kanomannen, take it away,

Dagboka

PS! Supporterklubben må selvfølgelig finne på å starte en ny “dagbok”, og vi vil lese den med glede og så vil vi si at alt var bedre før da det var Dagboka med stor D, for det var da skikkelige folk holdt på. Men det er et privilegium vi tar og så får dere heller være overbærende med gamle folk. Vi ønsker alle Dagbokas lesere lykke til i fremtiden.

PPS! Bare så det er sagt, dette har ingen verdens ting med siste dagers forum-diskusjon, kommentarbonanza eller styret for den saks skyld. Dagboka har aldri vært en del av styret i supporterklubben, ei har vi hatt noe usagt med dem. Styret styrer supporterklubben, Dagboka gjør hva nå enn det er vi har lyst til å gjøre - og nå har vi lyst til å sette sluttstrek.